Hva blir pensjonen min?
Skrevet 24.05.2011
Hvor mye alderspensjon opparbeider jeg - og hvor passer driftspensjonen min inn?
Den lovregulerte alderspensjonen fra folketrygden er for nordmenn flest den viktigste kilden til inntekt når den yrkesaktive perioden er over. Beregninger gjort av Hippe & Lillevold i 2010 tilsier at denne pensjonen vil utgjøre 40-50 prosent av inntekten til dem som er født i 1950 fra de blir 67 år.
Modernisert folketrygd er en «innskuddsordning», hvor alderspensjonen baseres på den pensjonsbeholdningen den enkelte bygger opp gjennom en årlig avsetning av lønn (18,1 prosent av lønn opp til 537.000 kr) i alle yrkesaktive år. Den viktigste endringen er at den enkelte nå bærer risikoen for at trenden med økt levealder fortsetter, og at man derved får stadig flere år som alderspensjonist. Pensjonsbeholdningen står for øvrig ikke på den enkeltes konto, men er et tilgodehavende overfor staten og avhenger derfor av dens evne og vilje til å betale ut alderspensjon med forventet kjøpekraft.
De aller fleste yrkesaktive vil i tillegg få alderspensjon fra én eller flere tjenestepensjons-ordninger. Ordningene omfatter nå 2,1 millioner nordmenn, og er dels regulert av lov og forskrift, dels av avtale mellom bedriften og dens ansatte. Flertallet av yrkesaktive har fortsatt en ytelse basert på sluttlønn (ofte kalt «ytelsesordning»), men flere og flere får – eller går over til – ordninger basert på at pensjonen «blir det den blir» ut fra årlige innskudd i prosent av lønn. Hippe & Lillevolds beregninger tilsier at til sammen rundt 1,2 millioner ansatte i offentlig og privat sektor har en sluttlønnsbasert ordning. Siden innskuddspensjonsordninger ble innført i 2002 har antallet ansatte med slike ordninger økt til rundt 900.000 ansatte.
Dersom vi holder de ansatte i offentlig sektor utenfor − siden deres ytelsesordninger er tariffregulert − viser Hippe & Lillevolds tall at ikke bare andelen, men også antallet ansatte med ytelsesordninger har gått ned gjennom flere år. Fremskrivningene tilsier for øvrig at antallet yrkesaktive i privat sektor med ytelsesordninger vil nær halveres de neste tre-fire årene.
Tallene tilsier også at pensjon i prosent av lønn vil bli lavere med en modernisert folketrygd for dem som ikke har rett til livslang AFP (det delvis statsfinansierte livslange påslaget på folketrygden, som altså ikke lenger er førtidspensjon). Beregningene viser at den halvparten av norske yrkesaktive som jobber i en bedrift med tariffavtalefestet AFP-ordning, vil få rundt 10 prosentpoeng lavere alderspensjon enn de som har rett på AFP.
Overnevnte beregninger viser også et annet viktig forhold, nemlig at alderspensjon i prosent av «all lønn» er vesentlig lavere enn alderspensjon i prosent av pensjonsgivende inntekt. Én av flere årsaker til dette avviket, er skatteloven. Denne loven gir klare begrensninger for hvor mye som kan betales inn i en pensjonsordning og fortsatt være skattebegunstiget. Høytlønte med ytelsesordninger får kun årlig pensjonspremie for en del av den utbetalte lønnen. Om vedkommende har en innskuddsbasert ordning, er prosentsatsen for årlig innbetaling maksimert. I tillegg velger de fleste bedrifter med innskuddsbasert pensjonsordning en årlig innbetaling vesentlig under maksimumssatsen på rundt 6 prosent − ofte lovens minimum på 2 prosent. Skattefordelen innebærer at bedriften får fradrag og den ansatte får utsatt beskatning − altså et avvik fra hovedregelen om at lønn skal beskattes når den utbetales eller kan fås utbetalt («kontaktprinsippet»).
Dersom bedriften ønsker å tilby en bedre fremtidig alderspensjon (finansiert ved å holde tilbake en større del av inntekten til den ansatte), må det altså gjøres utenfor de skattebegunstigede ordningene. Til gjengjeld vil bedriften og de ansatte slippe de begrensningene som følger med de skattebegunstigede ordningene, som at ordningen må administreres av et livsforsikringsselskap (mer presist en «pensjonsinnretning»), at alle må omfattes og at alle må få lik innbetaling eller ytelse i prosent av lønn.
Alderspensjonen er i tiltagende grad altså et byggesett – eller et puslespill – som samlet for mange blir mindre enn forventet. Én måte å kompensere for hull og mangler som oppdages i tide, er å etablere en fleksibel og målrettet ordning med driftspensjon.