Skrevet 13.04.2011
De fleste bedrifter og pensjonister har en forestilling om at «noen» regner ut riktig pensjon for dem.
Sannheten er imidlertid at regelverket er blitt så komplisert at selv statlige virksomheter har trøbbel med å holde tritt. Men det er fortsatt fullt mulig å gjøre pensjon til en enkel affære for både bedrift og rettighetshaver. Så sent som i 2008 måtte staten ut med 200 millioner kroner i etterbetaling av pensjon. Årsaken var at Statens pensjonskasse hadde feilberegnet de månedlige utbetalingene til 2900 pensjonister. 400 av dem døde før etterbetalingen var klar.
− Antagelsen om at denne «noen» automatisk regner ut ting til det beste for oss, er en sannhet med klare modifikasjoner, også for private pensjonsordninger. Feilene skyldes ikke at de ansatte er dumme eller inkonsekvente, men at pensjonsordningene ofte er svært komplekse, sier administrerende direktør Åsmund Paulsen i Norsk Tillitsmann Pensjon AS (PensjonsTillitsmann).
Han er slett ikke alene om synet på kompleksitet og feilfrekvens. I sin rapport for 2010, skriver Riksrevisjonen om pensjoner at «omfanget av feil i mer komplekse saker har vært vesentlig større enn det som kan aksepteres.» Også i private pensjonsordninger er det mye som tyder på at feilprosenten er høy.
− Hovedårsaken til at regelverkene blir så kompliserte, er at man jevnlig oppdager faktorer som slår urettferdig ut. Det løses ved å bygge ut regelverket med enda en komponent. Slik blir det totale bildet vanskeligere og vanskeligere å få oversikt over, og krever en ekspertise de fleste bedrifter ikke har. Og når noe blir feil, fører det lett til konflikter, store ryddejobber og i ytterste konsekvens til rettssaker, sier Paulsen.
Hovedfunksjonen til PensjonsTillitsmann er å gi trygghet for at bedriftenes avtaler blir etterlevd. I mange tjenestepensjonsordninger, fyller for eksempel Paulsen eller en av hans kolleger rollen som det uavhengige medlemmet i styringsgruppen eller som det lovpålagte, uavhengige styremedlemmet i bedriftens pensjonskasse. Selv sitter Paulsen blant annet i styret for pensjonskassen til Yara.
Rollen som uavhengig tillitsmann og representant for pensjonsrettighetshaverne kommer tydeligst frem når det dreier seg om opptjent alderspensjon direkte fra en bedrift. Slike pensjonsordninger kalles gjerne driftspensjonsordninger, fordi alderspensjonen opparbeides direkte overfor − og utbetales direkte fra – bedriften.
Driftspensjonsordningene er regulert av avtale mellom bedriften og dens ansatte, og er kun underlagt avtaleloven og annen generell lovgivning.
− PensjonsTillitsmanns oppgave er å gi trygghet for både avtalen og pengene. Vi ser til at avtalen blir praktisert slik den skal, og en gang i året følger vi opp hvor mange som har hvilke rettigheter og at bedriften har penger til å betale de alderspensjonene de er forpliktet til.
Den kanskje aller viktigste virkemiddelet er likevel å bidra til å forenkle pensjonsordningene mest mulig. Det gjøres på en måte som tar bort unødvendig kompleksitet.
− En vanlig måte å forholde seg til pensjon på, er å få en aktuar til å beregne den hvert år etter den enkeltes sluttlønn («ytelsesordning») og etter øvrige forutsetninger definert i avtalen. Det medfører mange kompliserte regnestykker som stjeler mye kapasitet fra bedriften, sier Paulsen. Han skisserer i stedet en løsning som frigir ressurser:
− I de aller fleste tilfeller holder det faktisk fint å gjøre utregningen én gang. Blir bedriften og medlemmet i pensjonsordningen trygge på en aktuarberegning som tilsier at dagens, sluttlønnsbaserte ordning ville bygget opp tre millioner kroner i total pensjonsbeholdning ved pensjonsalder, kan bedriften gjøre årlige avsetninger i prosent av lønn som bygger opp nettopp tre millioner – altså slik en innskuddsordning ville gjort det. Det blir kanskje litt mindre presist, men er en kjempeforenkling for begge parter – også regnskapsmessig. Hvis målet for den ansatte er en rimelig god pensjon, kan han eller hun faktisk komme bedre ut. Og hvis man vil ha det enda enklere, gjøres avtalen gjeldende for hele grupper, ikke bare for en og en, sier Paulsen.
PensjonsTillitsmann konkurrerer ikke først og fremst på pris, men på kvaliteten i de tjenestene som tilbys. Likevel er det liten tvil om at bedriftene kan spare store ressurser på forenklinger.
− Kompleksitet medfører nødvendigvis kostnader. Alternativet for mange som har ønsket å sette disse tjenestene ut, har inntil nylig vært å kjøpe et forsikringsprodukt med en svært vanskelig prisstruktur. Vi priser i stedet våre tjenester til en fast, årlig sum. Jeg har ingen eksempler på at det har vært kostnadsdrivende, tvert i mot. Ofte er det en vesentlig billigere løsning for bedriftene, og det gir også en helt annen forutsigbarhet når de skal beregne sine årlige kostnader.
Om bedriften velger PensjonsTillitsmanns standard avtaleverk og den aller enkleste løsningen, får de en driftspensjonsordning som både er trygg og enkel å forholde seg til, understreker Paulsen.
- Bedriften får utkastet til pensjonsavtale og sikringsdokumentasjon fra oss, og etablerer deretter en konto i bedriftens navn. PensjonsTillitsmann utpekes som panthaver på vegne av de som er medlem i pensjonsordningen til enhver tid, og − om bedriften skulle gå konkurs innen pengene er utbetalt − får rettighetshaverne pengene de har krav på via PensjonsTillitsmann.
Underveis trenger ikke bedriftens «pensjonsavdeling» (les: lønningskontor understøttet av PensjonsTillitsmann) å åpne bøkene mer enn én gang i året:
− En gang årlig kommer vi inn, får oversikt over medlemmer og pensjonsgrunnlag, leverer utkast til beregning av forpliktelsene, brev til rettighetshaverne og månedlig avsetning for det kommende året, og sjekker at pantsatte kontoen har tilstrekkelig innestående. Deretter betaler bedriften et fast, månedlig beløp inn på kontoen, før vi kommer tilbake året etter og tar en ny kontroll. Enkelt, greit og veldig oversiktlig, sier Paulsen.